Hva er egentlig hundekjøring? Hundekjøring er en sport hvor et hundespann, bestående av to eller flere hunder, trekker en pulk, vogn eller slede over en strekning. I tillegg til å være en sport, drives hundekjøring som turkjøring, ambulansekjøring, redningstjeneste og transport av personer og utstyr.
I nordlige land med snø i vintermånedene, som Norge, Canada og Alaska, er det mest vanlig å drive hundekjøring på snø. Mens i andre land i Europa, hvor det er mindre snø, er det mer vanlig å drive hundekjøring på barmark. Det finnes tre ulike former for hundekjøring, som det holdes mesterskap i: nordisk stil, sledehundkjøring (Nome-stil) og barmark.
Historie
Hundekjøring med slede ble tradisjonelt brukt som transportmiddel blant inuiter i Alaska, Canada, Grønland og det nordlige Russland. Rundt 1830 ble også trekkhunder brukt til polarekspedisjoner av blant andre Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Sledekjøring som sport oppsto i Alaska og Canada rundt 1910. Den første konkurransen i hundekjøring i Norge ble holdt i slutten av 1920-årene, arrangert av forsvaret. I 1947 ble det første offisielle NM arrangert. Norges Hundekjørerforbund (NHF) ble slått sammen av Oslomarka Trekkhundklubb og Oslo hundekjørerklubb i 1951, og har i dag over 5 000 medlemmer. NHF er de som har arrangert NM i nordisk stil fra 1953 og i sledehundkjøring fra 1980-årene.
Vanlige hunderaser
Når det kommer til hunderaser, er noen raser bedre egnet enn andre. Dette har å gjøre med hundens egenskaper – noen hunder trekker bedre enn andre. Likevel er det ikke noe i veien for å ha en blandingshund som trekkhund. Tanken er at du avler på den hunden som har de beste egenskapene for en trekkhund, gode fysiske prestasjoner og godt lynne, og rase og utseende er dermed ikke avgjørende for hunden. Noen av de vanligste rasene å ha som trekkhund er likevel: Alaska husky, Alaskan malamute, Siberian husky, pointer, korthåret vorstehhund, grønlandshund og samojedhund mf. Og i Nederland er det ikke tillatt med blandingsraser som trekkhunder i mesterskap.
Utstyr til hundekjøring
For å drive med hundekjøring trengs det en del utstyr. For å kunne kjøre sledekjøring trenger du selvfølgelig en slede. Sledetyper som brukes i Nordisk stil er gjerne ulike pulktyper på mellom 9-35 kg og av typen Tobagan eller Basket. Du trenger trekkliner i wire som er plastbelagte. Dette er påbudt i konkurranse. I tillegg trenger du nakkeliner og bakliner, disse er gjerne inylon eller kvelar. Mellom sledefestet og trekkline blir det brukt en kraftig strikk for å avlaste rykkene fra hundene. For å feste sleden før du kjører, trenger du utløserkrok eller knute. Ellers trenger du anker, seler, kroker på bakline, og belegg til ski under pulken.
Konkurranseformer
Det er tre ulike hovedformer for hundekjøring: nordisk stil, sledehundkjøring (Nome-stil) og barmark. I tillegg finnes det en konkurranseform for rekrutter og barn mellom 10 og 11 år kalt snøkjøring, der det kun er en strikk mellom hunden som trekker og hundeføreren.
Nordisk stil er den mest vanlige konkurranseformen i Norge, og går ut på at hunden(e) trekker en pulk og du følger hundespannet på ski. Sledehundkjøring er den vanligste konkurranseformen internasjonalt. Her trekker hunden(e) en slede, med lange meier, og du står på meiene og sparker og løper som ved sparkstøtting. Barmark er en konkurranseform der du har kategoriene vogn, sparkesykkel, snøresykling eller snøreløping.
Krav
I konkurranseformene som nordisk stil og sledehundkjøring er ofte et krav at du skal laste på en minimumsvekt i sleden eller pulken. Et krav kan også være at du skal bringe med obligatorisk minimumsutrustning. I kortere løp i nordisk stil er det som regel både obligatorisk vektkrav og utstyrskrav. Utstyret, inkludert pulken, skal veie minst 70 % av hundens vekt. I mellom- og langdistanseløp i sledehundkjøring gjelder kun obligatorisk utstyrskrav. Likevel kreves det gjerne at du laster opp en viss mengde nødproviant, til både deg selv og hundene, for de lengre løpene. Noen løp har også helt spesielle, lokale krav, som å ta med deg sovepose og øks.